Utdanningsforskning.no

God jul fra Geir Røsvoll og alle oss i Utdanningsforskning.no 🎄

Hva er dine ønsker for jula og det nye året? Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, ønsker seg et samfunn som slår ring rundt barn og unge og som satser på barnehage og skole. Hør hans hilsen til lærere og ledere i barnehage og skole. God jul!

I dagens skole med stadig mer mangfoldige klasserom er behovet for tilpasset opplæring mer påtrengende enn noensinne. Elever med ulike læringsstiler, funksjonshemninger og kognitive forutsetninger utfordrer oss når vi skal tilpasse undervisningen for å inkludere alle. Denne artikkelen vil utforske betydningen av tilpasset opplæring og vise hvordan spesialpedagogikk kan være nøkkelen til en mer inkluderende tilgang.

Spesialpedagogisk didaktikk som nøkkelen til en mer inkluderende opplæring I denne artikkelen drøfter forfatteren hvordan en lærer kan planlegge og tilpasse undervisningen på en måte som ivaretar både et individuelt, et relasjonelt og et kulturelt aspekt for elever med særskilte behov.

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?
Skolen skal tilpasses elevenes behov, men mye tyder på at skolen ikke alltid klarer å ta godt nok vare på de yngste elevene. Statistisk sett får de barna som er yngst når de begynner på skolen, dårligere skoleresultater enn andre barn, og de trives dårligere på skolen. Barn født sent på året har også større sannsynlighet enn andre for å utvikle lav selvtillit og manglende opplevelse av egen kompetanse og mestring. (Lenke i kommentarfeltet)

"Nå bruker de en kombinasjon av frilek, uteskole og lekbasert læring. De har allerede sett positive effekter av dette. Rektoren har snakket med flere andre rektorer som har opplevd dette med skoleleie elever tidlig i småskolen. Hun tror flere nå begynner å tenke annerledes."

– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

"I en tid med et økende læringspress i barnehagen er det viktig å se betydningen av det å bare være med barna i leken. Etter at barnehagene ble en del av Kunnskapsdepartementet og utdanningsløpet i 2006, har målstyring ikke bare funnet veien til skolen, men har også blitt en del av barnehagehverdagen. Alt barna gjør, skal ha et formål, der leken i større grad styres og reguleres av voksne."

Det er i en rekke nasjonale og internasjonale studier dokumentert at læreres oppfatninger og forventninger til elever har betydning for elevenes utvikling. Kan lærernes vurderinger av elevenes sosiale og faglige nivå bidra til både å inkludere og ekskludere elever?

Læreres vurderinger av ulike elevgrupper i skolen Det er i en rekke nasjonale og internasjonale studier dokumentert at læreres oppfatninger og forventninger til elever har betydning for elevenes utvikling. Kan lærernes vurderinger av elevenes sosiale og faglige nivå bidra til både å inkludere og ekskludere elever?

Til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. Utfordringen blir derfor å finne fram til hva slags forskning som kan gi mening for lærerne, og hvordan de kan anvende den i sin praktiske hverdag. (Lenke i kommentarfeltet)

"Det er nærliggende å tenke at uro, uoppmerksomhet og impulsivitet kan forklares som tegn på ADHD, men atferden kan imidlertid ha helt andre årsaker og forklaringer", skriver to forskere i denne artikkelen fra 2018

Barn med ADHD og språkvansker i barnehagen. Hvordan fremstår de, og hvordan kan de forstås? ADHD og språkvansker forekommer ofte sammen. I denne artikkelen vil vi sette lys på kjennetegn for begge vansker, hva som kan karakterisere sameksistens og hvordan man kan identifisere og skille vanskene fra hverandre. Vi ser også på felles kognitive årsaksfaktorer og noen prinsipper for pedago...

Hva er en elev-vennlig skole og er norsk skole elev-vennlig? Hvor mye handlingsrom har lærerne innenfor rammene av metodeansvaret? I denne innledningen diskuterer lektor Simen Spurkland norsk skole i lys av disse spørsmålene samt dagens leksepraksis i skolen.

Elev-vennlig undervisning (video) Hva er en elev-vennlig skole og er norsk skole elev-vennlig? Hvor mye handlingsrom har lærerne innenfor rammene av metodeansvaret? I denne innledningen diskuterer lektor Simen Spurkland norsk skole i lys av disse spørsmålene samt dagens leksepraksis i skolen.

"Begrepet kamuflering ble først lansert av Lorna Wing, som rapporterte om observasjoner av autistiske kvinner som maskerte de autistiske trekkene/symptomene sine i samspill med andre. Å praktisere kamuflering i sosiale situasjoner har seinere blitt inngående beskrevet av «høyt fungerende», udiagnostiserte, autistiske personer"

Autisme, kamufleringsatferd og helsemessige kostnader Mange autister, som generelt utgjør en sosial minoritetsgruppe, opplever lav sosial status, misforståelser, sosial devaluering og avvisning. Slik kan kamufleringsatferd forstås som et forsøk på å verge seg mot fordommer og diskriminering.