Kvifor feirar vi sankthansaftan?
Sankthansaftan, også kalla jonsok, eller til og med midtsommaraftan, er opphaveleg ein katolsk festdag til minne om døyparen Johannes, som ifølge Det gamle testamentet var fødd akkurat eit halvt år før Jesus. Sankthans fall òg på ei tid av året då det frå førkristen tid var vanleg å markere at sola snur, og i folketrua er midtsommar knytt til fruktbarheit og liv.
Skikken med å brenne bål denne dagen heng saman med ein lang tradisjon om eld som skal halde vonde makter borte. Sankthansbåla skulle vere svære, og dei låg ofte på eit høgt, synleg punkt, eller på sletter. Kjende gamle bålplassar i Norge er mellom andre Sankthanshaugen i Oslo og Aksla i Ålesund. Båla samla óg folk til dans.
Sankthansnatta blei rekna for å ha magiske eigenskapar, og mange stader blei også sankthansaftan rekna for å vere eit høgdepunkt for vondskapsfull magi, og ein av hovudfestane til heksene. Ein trudde at heksene rei på sopelimar til Blokksberg, eller andre fjelltoppar, der dei festa i lag med djevelen denne natta.
God sankthansfeiring! 🔥
Filmen viser eit utdrag frå Filmavisen i 1949, produsert av Norsk Film, no Filmparken
Nasjonalbiblioteket
Del
Velkommen til Nasjonalbiblioteket! Vi holder åpent på Solli plass mandag til fredag kl 9-22 og lørdag 10-20 📖 Vi holder til i Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo.
Nasjonalbiblioteket formidler og tar vare på hele den norske kunnskaps- og kulturarven. Huset er åpent fra 9-21 mandager til fredager og på lørdager fra 10-18. Velkommen!
_________________________________
Nasjonalbiblioteket ønsker å legge til rette for et levende kommentarfelt, og setter pris på alle bidrag, innspill og kommentarer til innholdet som publiseres på våre sider. Kommentarene må vær
Visste du at det bare er to land i verden som kaller Hellas for Hellas?
Nemlig Hellas – og Norge. Hvorfor ble det slik?
Frem til 1933 het Hellas Grekenland på norsk, slik som i Sverige og Danmark, og på linje med Greece og Griechenland på engelsk og tysk.
Men så ble det bestemt at en komité skulle standardisere norske navn på byer og land. Hovedprinsippet ble at navn skulle skrives slik som på landets eget språk. Derfor gikk Grekenland ut – og Hellas inn.
Flere videoer med høydepunkter fra Nasjonalbibliotekets kartsenter finner du på nb.no.
17/06/2026
Borghild Krane (1906–1997) var truleg den første norske forfattaren som opent tematiserte og skildra lesbisk kjærleik i ein roman, då ho gav ut Følelsers forvirring i 1937.
Boka blei teken imot med blanda kritikk, men Vardø Tidende skreiv dette om debutromanen, 12. oktober 1937:
«I ’Følelsers forvirring’ skildrer hun med den nensomste psykologiske forståelse en ungdom hvis erotikk folk flest har vondt for å fatte og dømme klart og rettferdig om. (...) Det er en bok som modig brøiter nytt land og lærer oss nye
ting om livets vanskeligheter, en gripende og engslende fortelling, formet med en sikkerhet i komposisjonen, en fasthet i stilen, som er både overraskende og gledelig
å møte hos en debutant.»
I tillegg til å vere forfattar var Krane òg litteraturforskar, lege og psykiater. Bøkene hennar krinsar rundt familieforhold og særleg kvinner sin plass og moglegheiter. Hovudpersonane er ofte einsame og melankolske. Dei forsøker gjerne å frigjere seg ved å flytte vekk frå heimstaden for å ta høgare utdanning. På den måten får dei ein høgare posisjon, men blir ikkje nødvendigvis meir lykkelege.
I tillegg til fem skjønnlitterære bøker skreiv Krane òg om andre kvinnelege forfattarar, mellom anna Amalie Skram og Sigrid Undset.
Du finn boka «Følelsers forvirring» og andre bøker av Borghild Krane i vårt arkiv.
God pride! 🌈
Fotograf: Rigmor Dahl Delphin (1949) , Oslo Museum
Denne platen satte standarden for den norske svartmetall-bølgen.
«A Blaze in the Northern Sky» av bandet Darkthrone er utstilt i den faste utstillingen vår Opplyst. Fra den 19. juni tilbyr vi spesialomvisninger om svartmetall i utstillingen. Her løfter vi frem motiver svartmetallen har hentet fra andre deler av kulturhistorien.
Hvordan har svartmetallen utviklet seg til å bli en del av vår felles kulturarv?
Meld deg på omvisning via lenke i kommentarfeltet.
Videoen over er et utdrag fra et videointervju med Fenriz fra 2020. Se hele videoen på Nasjonalbibliotekets YouTube-kanal eller på hjemmesiden vår nb.no.
– Enda en spiker i kista!
Hvordan påvirker kunstig intelligens avistegnerne?
Avistegnerne Emil Ellefsen og Flu Hartberg diskuterer hvordan kunstig intelligens endrer faget deres. Er KI den siste spikeren i kista for en allerede presset bransje – eller en utfordring som kan gi ny energi og utvikling?
Utstillingen «Med pennen på strupen» vises på Nasjonalbiblioteket hele sommeren, og gir et unikt innblikk i mer enn hundre år med norsk avistegning.
Hvordan ser en autentisk viking ut?
Hvor ekte er egentlig vikingstilen til det norske fotball-landslaget? Vi har sjekket med en ekspert på området, Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, som er forsker ved Nasjonalbiblioteket med middelalder som spesialfelt. Les hele intervjuet på lenken i kommentarfeltet.
10/06/2026
«Manden: Hva’behager! – er du ogsaa syk?
Fruen: Nei, men det er mors dag imorgen.»
I 1921 var det forbud mot både brennevin og hetvin. Til tross for forbudet, som ble avskaffet først i 1927, fantes det flere måter å skaffe seg noe sterkt å drikke på, om man ønsket det. Det var en stor økning i både hjemmebrenning og smugling gjennom hele perioden. Men det fantes enda en metode for å anskaffe seg godsakene: en resept fra legen. Legene hadde nemlig rett til å skrive ut alkohol på resept. Noen leger var lettere å be enn andre, og de ble svært populære i visse kretser. Det forteller denne avistegningen, publisert i satiretidsskriftet Hvepsen i februar 1921.
Her kan vi se en lang kø med fornemme mennesker som har fått seg resept på brennevin – blant annet en mann og en kone som begge har vært innom sin lege denne dagen.
Slike satiretegninger har vært en viktig del av avistegningene siden begynnelsen, på 1800-tallet. I Nasjonalbibliotekets utstilling Med pennen på strupen kan du lære mer om avistegnernes historie og utfordringer fra forrige århundreskifte og inn i vår tid.
Tegning: Jens R. Nilssen
Opplev kulturhistorien på Nasjonalbiblioteket i sommer! ☀️
I perioden 22. juni til og med 9. august har vi endrede åpningstider, men åpent hver ukedag mellom kl. 10-17. Lørdager og søndager er det stengt.
Hos oss kan du oppleve tre utstillinger: «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie», «Med pennen på strupen» og «Kartsenteret: Fra det fjerne». Du kan besøke utstillingene på egenhånd eller delta på en omvisning. Alt er gratis.
Besøk også våre serveringssteder, drevet av Credo. Bakeriet, Kantinen og uteserveringen Terrassen holder åpent frem til 11. juli, og åpner igjen i august.
Mer info om Nasjonalbiblioteket, utstillingene våre, omvisninger og bibliotekstjenester i sommer finner du via lenke i kommentarfeltet.
Bygg en samisk elvebåt 🛠🚣
Skal du ut med båt i sommer? Hvorfor ikke bygge din egen elvebåt etter gamle samiske håndverkstradisjoner?
I filmen «Sámi dilit X: Jokkâ-fânâs» fra 1972 viser Aslak O. Somby hvordan man bygger en samisk elvebåt av den opprinnelige typen – en såkalt stakebåt. Vi følger hele prosessen, fra kjølen strekkes til båten settes på vannet. Filmen er regissert av Olav Kyrre Grepp.
Hele filmen finner du i spillelisten Historisk gjør-det-sjøl og i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Der finner du også mange andre filmer om historiske håndverkstradisjoner og utdøende yrker. Lenke i kommentarfeltet.
I 1938 deltok Norge i fotball-VM for første gang. Mesterskapet ble arrangert i Frankrike, mens Europa sto på randen av verdenskrig. Hi**er hadde makten i Tyskland, Mussolini styrte Italia med jernhånd, og borgerkrigen raste i Spania.
Disse klippene er fra en treningskamp mot Estland, spilt noen dager før de offisielle VM-kampene startet. Norge vant 1–0.
Vil du vite hvordan krig og politisk uro preget Norges første fotball-VM-deltakelse, kan du høre den nyeste episoden av podkasten Gamle greier, som er ute i dag. Du finner den der du lytter til podkast.
Klikk her for å få din Sponsede Oppføring.
Sted
Kontakt skolen
Telefon
Nettsted
Adresse
Henrik Ibsens Gate 110, Solli Plass
Oslo
0255
Åpningstider
| Mandag | 09:00 - 22:00 |
| Tirsdag | 09:00 - 22:00 |
| Onsdag | 09:00 - 22:00 |
| Torsdag | 09:00 - 22:00 |
| Fredag | 09:00 - 22:00 |
| Lørdag | 10:00 - 20:00 |